Haukugla er et trofast innslag der jeg er på tur. Litt mystisk og ganske nyskjerrig når den skakker på hodet. Med skarpe klør og våkent blikk er den klar til å slå kloa i et bytte på bakken.
Lyset er ikke helt på min side. Det viktigste er uansett øyeblikket.
Å møte blikket til Haukugla som er veldig nyskjerrig, det var dagen høydepunkt. Synd teleobjektivet lå hjemme.Dette var det beste Nikon 24-70 kan prestere på så lang avstand.
Nøtteskrika har vært en venn og rotekopp gjennom sommer og høst. Den er skikkelig glupsk og spiser det småfuglene mine skulle hatt. Den er noe av det skyeste jeg vet om så det er ikke lett å få tatt bilde av den. Bilde er fra slutten av september en grytidlig morgen før det ble lyst ute.